Handler det ikke heller om en sammenheng innenfor en helhet som rommer mange nyanser og variasjoner ?

Gruppa:

Ørvar:

Ragnar Larsen: 99 24 87 88 Send e-post til Ragnar

Gro Drotninghaug, 45 21 25 92 Send e-post til Gro

1.1 Problemstilling og problemformulering

1.2 Begrunnelse

1.3 Begrepsavklaringer

1.4 Begrensninger

Problemstilling Ringsaker Videregående Skole

Elevenes forståelse av hvordan arbeidsoppdrag er oppbygd, og hvordan de ønsker innlevering/tilbakemelding.

Resultat av prosjektarbeid

• Elevene ønsker styrt rapport for innlevering av dokumentasjon for utført arbeidsoppdrag.
• Elevene ønsker læringsmål i arbeidsoppdraget vurdert bestått/ikke bestått, og at disse komtenes hver for seg. 
• Elevene ønsker at alle læringsmål på ”Vei 1” skal være bestått for å få en fullverdig vurdering av ”Vei 2”. Løses med underveisvurdering muntlig gjennom arbeidsprosessen.

Gjenstående arbeider etter prosjektarbeid

I etter kant av dette prosjektarbeidet må det jobbes videre med følgende punkter for å få videreutviklet påbegynt opplæringsplan for yrkesopplæring innen elektrofagene ved Ringsaker Videregående Skole.

·         Utarbeide rapportmal for hvert enkelt arbeidsoppdrag.

·         Utarbeide vurderingsskjema for å få gitt elevene skriftlig tilbakemelding på læremål, og begrunnelse for gradert karakter gitt som sluttvurdering etter utført arbeidsoppdrag. 

Konklusjon

Dette prosjektarbeidet viser at elevene har vanskeligheter med å forstå sentrale begreper i overordnet læreplan, og vurderingsarbeidet. De har gjennom dette prosjektarbeidet vist at de savner klare rammer, og at de ønsker å bli fortalt hvordan de må forholde seg for å nå overordnede mål i læreplanene i de ulike fag.

PPU klasse I, Prosjektoppgave nr.3, Mars- 2008  

Bakgrunnen for gruppas sammensetning lå i at alle hadde valgt tema ”Vurderingskriterier.” 

Gruppa bestod av 5 presoner i starten av prosjektoppgaven. Men ble redusert til 4 personer da en dessverre valgte å hoppe av studie underveis i dette prosjektarbeidet. Gruppen bestod av representanter fra y- fag (2 lærere fra Media og Kommunikasjon, 1 lærer fra Bil,og 1 lærer fra Elektro).Fordi vi er en gruppe med forskjellig yrkesbakgrunn. Mente vi dette kunne være et godt utgangspunkt for å løse prosjektoppgaven vår.  

Om gruppas måte å arbeide på

Noen av oss har jobbet med/i prosjekt tidligere, andre har lite erfaring. Derfor var veiledningen vi fikk utdelt i startfasen et nyttig hjelpemiddel for oss. Den viste oss gangen i prosjektarbeid, og dyttet oss stadig tilbake på rett spor. Geografisk er vi spredt over et stort område Oslo, Strømmen og til Ringsaker. Vi bestemte derfor at hovedverktøyet for kommunikasjon måtte bli å opprette en Blogg på internett (http://seosselisabeth.wordpress.com/), og at ”alle skulle skulde legge inn alt de gjorde på denne”.  Deretter skulle vi møtes på skolen etter oppsatt fremdriftsplan, for oppsummering og videre planlegging, evt. veiledning. Vi ble også enige i at vi skulle dra veksler på hverandre, gjennom å plassere de forskjellige arbeidsoppgavene ut fra den styrken og kompetansen som hver enkelt satt på. Vi er 4 svært ulike personer i gruppa, og vi hadde i utgangspunktet forskjellige oppfatninger om hvordan vi skulle arbeide oss gjennom prosjektet.Til tross for ulikhetene, føler alle at vi har kunnet nå fram med våre synspunkter, og at alle har blitt hørt.Så langt så bra!  

 Problemer som oppstod underveis

Vi brukte svært lang tid på å formulere problemstillingen vår, og å definere de forskjellige ”prosjekt-faguttrykkene”. For noen av oss var det uvant å bygge opp en oppgave på denne måten. Gruppa skulle bestemme en problemformulering som var aktuell for alle, og alle skulle komme til enighet. Da vi endelig mente vi hadde nådd fram til et resultat, fikk vi tilbakemelding fra veileder på at vi var på vei, men problemformuleringen var fremdeles ikke god nok. Denne delen av prosjektet opplevde vi som svært krevende, fordi så mange krav skulle innfris.Et av problemene bestod i at vi ville ha med for mange elementer i problemformuleringen, den ble for vid og uhåndterbar. I starten var det også vanskelig å holde oversikten, noe som resulterte i en del fram-og-tilbake-arbeid. En stor del av energien den første tiden brukes til å forme gruppa, og det kan lett bli en ubehagelig og konfliktfull prosess. Vi kom oss forhåpentligvis velberget gjennom, men til tider steg temperaturen og diskusjonene gikk høyt. Det vi representerte gjennom ulikheter i forhold til arbeid og fag. Som vi i startfasen så på som en styrke, viste seg innimellom å bli en slags fallgruve ved at gruppa ble delt. Fordi prosjektet vårt tok utgangspunkt i elevene, var det naturlig at en stor del av arbeidet vårt måtte foregå i klassene vi jobber i til daglig. Med tanke på den geografiske spredningen og vår egen bakgrunn, lå utfordringen i at alle skulle få/ beholde et eierforhold til prosjektet. Vi valgte på bakgrunn av dette å gjøre hver vår undersøkelse, og skrive en felles faglig del i dette prosjektarbeidet. Vi så fort at prosjektarbeid kan bli veldig omfattende. Vi måtte stadig sette begrensninger. Tiden er en viktig rammefaktor og den har vi ikke alltid kontroll over. Vi er alle sammen i ulike livssituasjoner som gjør krav på oss andre steder også. Det å kunne være fleksibel i forhold til dette, selv om det av og til vil bli en merbelastning i gruppa, ser vi på som viktig for at gruppa skal fungere best mulig.  

Hva har vi lært av samarbeid, ansvarsdeling og ansvarsfølelse?

Selv om bruk av Blogg var et nytt, og spennende hjelpemiddel i gjennomføringen av prosjektoppgaven, er det begrenset hva den kan gi av oversikt, spontanitet, og kontakt som også er nødvendig i gjennomføringsprosessen .I tillegg stod vi på forskjellig nivå og hadde ulik tilgang til internett.Enkelte i gruppa så derfor at det fysiske samarbeidet til tider hadde vært større. Etterhvert som vi begynte å få en oversikt over stoffet vårt og prosjektet tok form, gled samarbeidet lettere, og dugnadsånden økte. På dette stadiet hadde alle funnet ”plassene” sine. Vi var blitt bedre kjent og tryggere på hverandre. Det er viktig å bruke god tid i starten til diskusjoner, ide`-myldring, osv. Det var her gruppa fikk”satt seg”, det var her vi fikk anledning til å bli bedre kjent med hverandre. Det var her vi fikk vist styrker og svakheter.Ut fra dette ble det bl.a. enklere å fordele de praktiske/teoretiske oppgavene som lå foran oss. Det var naturlig å føle et ekstra ansvar for den delen en selv skulle arbeide med, samtidig som vi følte et felles ansvar for at gruppa skulle fungere og arbeidet bli gjort.  

Refleksjoner rundt det tematiske

Gangen i prosjektoppgaven vår kan sammenlignet med bygging av et hus.Den store tomta ved navn Vurderingskriterier var staket ut på forhånd. Alle løp vi rundt for å finne den beste plasseringen av huset, så vi kunne begynne å bygge raskt. Mens grunnmuren ble støpt. Hang deler av huset i skykroker, og var på full fart til himmels.  Mot noe som lignet et drømmeslott, samtidig som stikkontaktene ble forsøkt montert, og møbler bæret inn før veggene var satt opp. Vi så at rekkefølgen på arbeidet var avgjørende for resultatet, og at arkitekten var litt tilbakeholden i starten.Vi kunne nok med held søkt litt mere veiledning under veis i byggeprosessen. Det kun nok gitt oss noen objektive innspill, og hindret oss i å bygge labyrinter og feller.Tilslutt ble taket lagt, og vi mener det skal være sånn noen lunde tett.

Hilde Hiim og Else Hippe. Undervisningsplanlegging for yrkeslærere.

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsløftet

Stortingsmelding nr 30

Læreplaner for videregående opplæring

Utdanningsdirektoratet – Et felles løft for bedre vurderingspraksis

Erling Andersen og Eva Schwencke - En veiledning for studenter

Jeg valgte å starte arbeidet med læringsoppgave 3 med og innformere mine elever om valg av oppgave, og en begrunnelse for dette valget. Etter å ha sett hvordan de startet og jobbe med arbeidsoppdrag i Opplæringsplan.

Begynte med og vise dem sammenhengen mellom overordnet læreplan for faget, og utarbeidet opplæringsplan. Hvor kompetansemålene i overordnet læreplan er tolket, og konkretisert for at vi skal kunne nå mål i overordnet læreplan, og at arbeidsoppdragene er tolket helhetlig. Eller med andre ord en lære sti som er laget etter en gradert skala, og jeg spurte om de kunne være behjelpelige med å finne en god vurderingsform for utførte arbeidsoppdrag.

Før jeg startet drøftingen med klassen om mulige innleveringsformer, og vurdering gikk jeg igjennom noen sentrale begreper i vurderingsarbeidet som er nevnt hos utdanningsdirektoratet.

Kompetansemål:         Mål som beskriver hva eleven skal mestre ved endt opplæring.

Vurderingskriterier:    Kjennetegn for kvalitet i forhold til kompetansemål.

Underveisvurdering:   Også kaldt formativ vurdering, og har til hensikt å fremme læring, og at eleven utvikler sin kompetanse.

Sluttvurdering:           Også kaldt summativ vurdering. Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutning av opplæringen, og ikke er et snitt av den formative vurderingen.

Etter denne gjennomgangen startet vi en drøfting i klassen hvor vi diskuterte flere mulige innleveringsformer. Innleveringsformer som ble drøftet var muntlig forsvare mappe på Fronter,  presentasjon/fremføring for klassen, innlevering av åpen rapport, og innlevering av styrt rapport

Måten vi jobbet frem til dette på var hvordan arbeidene skulle vurderes av lærer i etterkant. Det var mange løsninger som ble tatt opp.

Levere ingen ting. Kun se over utførte arbeider med lærer, og muntlig overhøring.

Samling av alt de fant hos produsenter av dokumentasjon. Legge dette i mappe på Fronter, og sitte å forsvare dette muntlig ovenfor meg som lærer.

Skrive rapport som de selv syntes var fin, og satse på forside og mange bilder.

Skrive en styrt rapport hvor de måtte skrive alt de hadde funnet ut om hver enkelt vurderingskriterie.

Når vi startet og plukke dette ifra hverandre, og ble litt mer beviste begynte vi og nærme oss en konklusjon.

Gruppen kom frem til at de ønsket og prøve en styrt rapport hvor de tok for seg et, og et vurderingskriterie ihh til hvordan opplæringsplanen var lagt opp.  Vi kom også frem til at dette skulle utprøves i VG 1 klassen jeg underviser da de følger tilsvarende opplegg på VG 1 nivå, og de var snart klare for innlevering. Vi kom også frem til at vært vurderingskriterier i arbeidsoppdraget skulle vurderes bestått/ikke bestått, og at alle kriterier på vei 1 måtte være bestått før det ble vurdert i vei 2 da de syntes dette ble mest rettferdig.

Eks. Arbeidsoppdrag, og vurdering.

I tillegg til kvalitativ metode for innhenting av data ble det valgt en kvantitativ metode i form av et spørreundersøkelse. Dette for og kvalitetssikre mine konklusjon i forhold til resultatene av den kvalitative metoden, os finne ut om disse var riktige.

Det positive med å benytte et spørreskjema er at man får innhentet mange svar, og at tidsforbruket er relativt lite.

Ulempen jeg opplevde med denne metoden var hvor viktig det var å få spørsmålene stilt på en riktig måte. Da det i min undersøkelse ble noen motstridende svar. En annen ulempe jeg oppdaget når tolkning av mottatte data foregikk. Var at jeg skulle benyttet færre svaralternativer. Ikke gradert spørsmål fra 1-5. Da dette gjorde tolkningsarbeidet vanskeligere.

Når jeg i etter kant av gjennomført spørreundersøkelse, og har blitt litt mer bevist på hva som står i opplæringsloven. Kommet ut fra Kunnskapsdepartementet, og Utaningsdirektoratet vedrørende formativ, og summativ vurdering er det litt lettere og se en helhetlig ide bak det hele. Samtidig som jeg ser store utfordringer i å få gjennomført det på en god måte. Når det gjelder den formative vurderingen som vi har valgt å gå nærmere inn på i dette prosjektarbeidet. Så er det en vurdering vi i yrkesfagene har lett for å gjøre daglig, og vi gir denne i form av uformell muntlig tilbakemelding underveis i elevens arbeide frem mot kompetansemålene. Samtidig som den gis skriftlig tilbakemelding med gradert karakter etter endt arbeidsoppdrag hvor eleven selv har vært med og vurdert de arbeider som er utført. Den skriftelige tilbakemeldingen blir gitt som en målrettet vurdering. Da det står skrevet at denne skal utrykke elevens mestring i forhold til kompetansemålet.

Gruppa konsistueres ut fra at alle har en interesse i temaet. Mange diskursjoner oss i mellom. Ikke bortkastet tid siden mange gode aspekter kommer frem. Vi har mange erfaringer å utveksle tross store avstander i fagområdene våre. Fint samhold i gruppa. Ørvar kommer til i gruppa vår. Fint det. Andreas faller fra. Litt dumt. Vi håper han kan komme tilbake på et vis.Vi bestemmer oss for å dele oss i datainnsamlingsdelen siden vi bor så langt fra hverandre. Ørvar tar for seg sin innfallsvinkel, likeledes Bjørn på Hedemarken og Ragnar og Gro på Elvebakken. Sammen gjør vi siste del av oppgaven. Underveis har vi mye kontakt via mail og selvseagt ved at vi ser hverandres arbeide på denne bloggen.

Logg uke 6

Vi jobber nå med å velge ut en gruppe elever som har fått prøve seg med å skrive sine vurderingskriterier selv i selvvalgt prosjekt ut fra sin valgte oppgave og hva de ønsker å oppnå av læring og læreplanmålene Dette med veiledning fra oss lærere. Dette er ikke lett for alle elever og vi vil undersøke om hvorvidt dette passer for mange nok elever og hvilken modningsgrad de eventuelt må ha. Kan denne type elevmedvirkning motivere? Muligens kan vi sammenligne med en elevgruppa som ikke har hatt mulighet til medvirkning og finne ut hvordan de ser på tilbakemeldingene de får.

…og hvordan kan man unngå den kalde følelsen
ved utdeling av karaktereretter prøver og innleveringer

Logg uke 7

Vi har funnet pilotgruppa. 27 elever som vil svare på et spørreskjema i uke 9.Spørsmål til PTF-video og lydproduksjon VG1I hvilken grad er forståelse er vurderingskriterier muligI hvilken grad har du forståelse av kompetansemål i lærerplanenI hvilken grad har du forståelse av læringsmålI hvilken grad er karakterer motiverendeI hvilken grad skjønner du at egendefinerte læringsmål og vurderingskriterier er elevmedvirkningI hvilken grad er elevmedvirkning motiverendeBlir tilbakemeldingen fra læreren mer presis/relevantI hvilken grad bruker du oversikten over egne læringsmål aktivt under arbeidsprosessenI hvilken grad oppfatter du at vurderingskriterier du har gjort deg kjent er relevante for ditt yrkesvalgI hvilken grad gir egne vurderingskriterier deg eierskap i prosjektene i fagetForankring av læringsmål/hva kreves for forståelse (omformuleres)Ønsker du at læreren skal sette vurderingskriterier for deg eller er det best å sette dem selv (omformuleres)

KVANTITATIV FORSKNING

Spørsmålene ovenfor kan besvares med fem valg;ikke noei liten gradlittpasse myeveldig mye (eller noe sånt)Videre skal denne informasjonen settes inn i et regneark med grafer.

KVALITATIV FORSKNING

Ut fra besvarelsene i undersøkelsen skal vi utarbeide en del inspirerende spørsmål eller utsagn som en mindre elevgruppe fra samme klasse kan drøfte. Disse plukker vi ved loddtrekning. Dette vil vi registrere med et lydopptak og deretter bruke dette til drøfting. Se spørsmålene her: kvalitative_spoersmaal.do

Etter gruppesamling fredag 07.03 fant vi ut at vi ikke rekker å fullføre bearbeidelsen av denne undersøkelsen. Den kvantitative undersøkelsen er så omfattende og inneholder dessuten mange besvarelser som kan brukes alene (beskriv med egne ord-delen). Men, forarbeidet er gjordt og samtalen med elevene kommer vi til å gjennomføre senere for vår egen del.

Er vi på dypt vann? Eller inne på noe lurt…

Vurderingsformen og kunnskapsløftet

Parrallelt jobber vi med dokumentasjon i pilotgruppe nedsatt på Elvebakken skole. Her skal alle avdelinger drøfte vurderingsformen i forbindelse med reformen/kunnskapsløftet. Her er vi avhengige av mange folk fra mange avdelinger og har ikke kommet langti arbeidet enda.Se brev fra utdanningsdirektoratet: 306099-oppdragsbrev_udir.doc

Logg Uke 8

Vinterferie. Ferdigstilling av spørreskjema. Vi legger det som en lenke i wordformat her.

spoerreskjema.doc

Logg Uke 9

Elevene svarer på skjema i løpet av uka.
Mens vi venter på resultat og anledning til å møtes kommer vi til å jobbe mer med den faglige delen

Logg Uke 10

Vi har fått inn resultatene våre i form av noen flotte grafer som Fronter sørget for, samt svar på spørsmål. Vi har brukt en del tid på analyse av alt dette.

Fredag 07.03 hadde vi (Bjørn, Ragnar og Gro) et fint morgenmøte på HIAK. Vi tok mange kloke ord i vår munn og jobbet uten for mange avsporinger. Kanskje fordi vi føler oss stadig mer bekvemme med temaet som vi nå kan mer om, og muligens fordi vi jobber bedre under press. Bjørn satt etterhvert opp en plan for arbeidsfordelig (han er jo vår koordinator) og da Ørvar kom kunne vi gå hvert til vårt med hver våre arbeidsoppgaver. Ørvar satt med bearbeiding av data fra sin arbeidsplass, Ragnar gjemte seg på et lurt sted og skrev mange veloverveide ord om den faglige delen, Bjørn satt med Litteratur og konkluderte rundt metoder innen vurdering og Gro jobbet med mer presis beabeiding av data (dette var egentlig morsomt, men også vanskelig . Etter samling på slutten av dagen hadde vi en oppsumering. Alle var litt mer stille en vi vanligvis er. Litt slitne, men også litt preget av at yrket vårt er krevende og at det forlanges så utrolig mye uten at det fra overordnet hold kommer rettningslinjer, tips eller oppmuntringer for den saks skyld. Vi føler oss litt som elevene våre som gir så tydelige signaler om at de ønsker trygghet (men dette skal vi snakke mye mer om i konklusjonen vår). Ny arbeidsfordeling, litt debatt rundt drøftningsdelen og hvordan vi griper dette an side vi har tre forskjellige datainnsamlinger. Kom til slutt frem til at vi lager tre forskjellig drøftinger og i etterkant prøver å bruke disse til å lage en felles drøfting/konklusjon.

I bilen på vei hjem (det er fint å sitte på med Ragnar, tenke litt i bilen, og finne inspirasjon til lurere innfallsvinkler) fant vi ut at vi må utsette den kvalitative forskningsdelen. Heldigvis kom etter en liten idéstorm ut at vi heller kan lage en bitteliten film.

Mye helgejobbing. Mail fra Bjørn søndag kveld med mer påfyll til bloggen. Litt trøst at man ikke er overarbeida alene.

Logg Uke 10

Mandag 10.03 Ragnar og Gro gjorde filmopptak med fem 3.-klasseelever. De fikk utdelt en lapp med ord som; læreplan, kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier, samt frasen: “Ansvar for egen læring”. Disse skulle de forklare. Opptakene ble gjort på en uhøytidelig måte, og elevene ble ikke hjulpet underveis siden vi ønsket ærlige og spontane svar. Filmen skal redigeres i påskeferien. Dette blir en del av vår kvalitative forskning.

Logg uke 11

Ragnar sitter med bearbeiding av noen tekster, samt redigering av råfilmen (alle opptakene vi gjorde med elevene fra VK3). Gro reiser (ikke med altfor god samvittighet, men litt…) til Spania med god tro om å ta tak i en del arbeide fra mandagen av.

Logg uke 12

Ferie ferdig. Gro måtte reise i 27 timer for å klare å komme hjem i tide til skolestart, fikk ca. 2 timers søvn før den store matforgiftningen meldte seg (detaljer utelates). Tilbake i arbeide torsdag morgen og sammen med Ragnar fordeles det siste gjennstående. Svært hastig, effektivt, men bra samarbeide her. Mye å ta tak i av det vanlige skolearbeide for oss begge og en stresset situasjon, men vi ser at prosjektet vårt egentlig har en logisk konklusjon. Vi ser mye av det elevene trenger og mye av det vi som lærere savner.

Kunne heldigvis kalle Gros VK2-elever inn for at de kunne se og godkjenne filmen som Ragnar hadde redigert. Dette var viktig siden enkelte kunne fremstå som “dummere” enn de egentlig er. De fikk seg en god latter når de så seg selv, men klimaet var fint for å kunne forklare hva vårt prosjekt går ut på og hva vi som lærere står overfor av utfordringer, samt hvordan vi tror dette må oppfattes som for elevene våre. De viste stor respekt for arbeidet vårt generelt og uttalte at de trodde vår jobb ikke var av de letteste. Fint å høre! Kjempefin gjeng som fikk høre at de fremsto som sympatiske og søte i filmsnutten, som de jo også gjør og ikke minst er.

Min vei mot målet

Du får unnskylde meg Elisabeth. Men da mitt navn ikke er Hareide, og at orden ” MÅL” ikke betyr det samme som 3 metallstenger i enden av en gressplen med påmontert fiskegarn er det lett å benytte dette ordet inntil videre. Men håper på å få byttet det ut etter vært med et ord jeg kan benytte i pedagogisk forum.

Problemstilling

Hvordan kan jeg som lærer / veileder utarbeide vurderingskriterier /skjemaer som har mening, og relevans rettet mot fremtidig yrke.

Problemformulering

Elevenes forståelse av hvordan arbeidsoppdrag er oppbygd, og hvordan de ønsker innlevering/tilbakemelding.

Hvis oppgaven er å steke pannekaker holder det ikke og kjøpe ferdig røre.

Logg uke 3

Valg av oppgave blir Vurderingskriterier, og prosjektgruppe dannes. Da vi fort fant ut at vi hadde forskjellige behov ihh til valgt oppgave ble vi enige i at vi skulle kjørte vår forskning hver for oss, og skrev det vi kunne felles. Samtidig som jeg ser at det kan være utviklende å se hva de andre har kommet frem til, og hvordan. For å få en bedre forståelse av temaet Vurdering i skolen. Det virker som det er et bra samhold i gruppen, og jeg ser frem til videre samarbeid mot felles innlevering.

Logg uke 4

Informerte elevene i min elevgruppe VG2, 2ELA Elenergi om prosjektoppgave, og valg av tema for denne oppgaven. Vi diskuterte flere former for vurdering, og innlevering av arbeidsoppdrag ihh til Opplæringsplan. Gruppen kom frem til at de ønsket å prøve en styrt innlevering ihh til de punktene som ligger i vært arbeidsoppdrag. Da de mente at dette ville bli det letteste for dem. Samtidig som de mente dette vil bli det mest rettferdige i forhold til karakterer.Startet med utarbeidelse av spørreskjema for undersøkelse.

Logg uke 5

Informerte VG1,1EFA Elektro om hvordan jeg ville de skulle skrive rapport for innlevering etter utført arbeidsoppdrag ihh til Opplæringsplan for å prøve ut det jeg hadde kommet frem til i samarbeid med mine VG2 elever.

VG2, 2ELA jobber praktisk / teoretisk med arbeidsoppdrag ihh til Opplæringsplan denne uken. Individuell veiledning blir gitt muntlig fortløpende til den enkelte elev ved behov.

Logg uke 6

VG1,1EFA Elektro ferdigstiller rapport for innlevering denne uken. Det blir spennende å se hvordan de har løst det, og om de har forstått det jeg prøvde å formidle. Ikke vært så mye spørsmål underveis i rapportskriving.

VG2, 2ELA jobber praktisk / teoretisk med arbeidsoppdrag ihh til Opplæringsplan denne uken. Individuell veiledning blir gitt muntlig fortløpende til den enkelte elev ved behov. De fleste har nå kommet godt i gang. Men jeg ser at noen oppdrag tar lengre tid en hva jeg forventet på forhånd. Så rulleringen må skje på en litt annerledes måte en den jeg først forestilte meg.

Møte med de andre skolene i fylke ang. praktisk, tverrfaglig eksamen. Hvordan skal vi avholde denne, og hvordan skal vi gjennomføre vurdering.

Vi kom frem til at oppgaver måtte utarbeides, og prøveeksamen foretas etter forskjellige modeller så fort som mulig. Disse skal evalueres til uke 19, og endelig opplegg forventes klart da.

Logg uke 7

Gjennomgang og karaktersetting på innleverte rapporter VG1, 1EFA. Av 15 elever er det kun 3 som ikke har levert sånn som de ble fortalt. Det virker som at de som har gjort den styrt her hatt et større utbytte av arbeidsoppdraget, og satt seg mer inn i læreplanmål som oppdraget inneholdt. Samtidig som de har gjort beviste valg i forhold til hvilke karakter de prøvde og nå.

De som har kommet lengst i VG2, 2ELA har startet med skriving av rapport for innlevering.

Logg uke 8

Ferdigstilling av spørreskjema for bruk i undersøkelsen. Undersøkelsen tenkt gjennomført uke 9 tirsdag eller onsdag. Har tatt med noen ekstra spørsmål som jeg ikke kommer til å vektlegge så mye i forhold til denne oppgaven. Da jeg ønsket litt tilbakemelding på meg selv, og at elevene skulle reflektere litt over egen innsats.

Logg Uke 9

VG2, 2ELA besvarer spørreskjema tirsdag. Etter en rask gjennomgang ser jeg at det virker som vi har kommet frem til noe her. Men alle i gruppen hadde enda ikke fått levert inn rapport. Så litt tolkningsproblemer på spørsmål for noen elever. VG1, 1EFA håper jeg på å få gjennomført senere i uken da de alle fikk levert før de må svare på spørreskjema.

Og her er spørreskjemaet:

forstaaelse_av_opplaeringsplan_og-_vurdelingskriterier.doc

Logg uke 10 

Tirsdag: Da var alle spørreskjemaer mottatt i retur. Det ble 24 besvarelser fra både VG1, og VG 2 elevene. Da er det tolking, og søyler til rapporten so gjenstår. Samt drøfting av resultater.

Fredag: Fellesmøte på HIAK. Gro, Ragnar, og jeg møttes kl 09.00. Ørvar kom noe senere da han måtte en tur innom arbeidsgiver fra start på dagen hvis jeg forstod rett.

Det ble en del drøfting av mottatte data fra våre elever fra morgenen, og selv om målsetningen våres med forskningsarbeidet er forskjellig har vi avdekt mye av den samme problematikker ihh til evnet vurdering som er vårt utgangspunkt. Skulle ha tatt opp alle de samtalene, og vi hadde kunne skrevet bok om hvordan reflektere.

Vi fordelte arbeidsoppgaver, og jobbet hver for oss med disse utover dagen.

Avtalte nytt møte på Hiak 14.03.

Lørdag: Jobbing med faglig del med Hiim og Hippe i fokus.

Søndag: Jobbing med faglig del med å sette meg inn styringsdokumenter. Men har en del problemer med å finne igjen ting hos UDIR.

 Logg uke 11 

Mandag: Startet dagen med og ringe UDIR for å få de til å fortelle meg hvor de hadde gjømt dokumentene jeg har jobbet etter tidligere. Fant vel ikke helt igjen det jeg lette etter. Men fant det de hadde skrevet om vurdering. Etter å ha lest igjennom disse, og satt det opp mot gjeldene læreplan i mitt fag er jeg gled for at vei merking i Norge er gjort på samme måte. Da hadde det antagelig stått god tur, og kjør etter forholdene på annen hvert skilt.

Tirsdag: Tolking av spørreskjemaer fra elever. Har også pratet litt med de som valgte og være inne i dag for å få litt deres tolkninger av mine spørsmål. Det hadde blitt et sprik i besvarelsen som jeg ikke hadde ventet. Etter samtalen med dem fikk jeg inntrykk av at de hadde fått litt mer selvinnsikt når det gjelder ansvar for egen læring. Men det kan være ørene mine også. Satt opp spørreskjema i 4 bolker, og skrev en innledning på mine innsamlede data. 

Fagstoff

Hva sier Kunnskapsdepartementet om Vurdering 

Elever og lærlinger i videregående opplæring skal ha underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen skal gis løpende som en veiledning til elevene og lærlingene om hvordan de står i forhold kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet  med sikte på at de på beste måte kan nå disse målene. Underveisvurderingen skal hjelpe til å fremme kompetansen til elevene og lærlingene  og gi grunnlag for en tilpasset opplæring. Underveisvurderingen i videregående opplæring skal gis både med og uten karakter. Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til elevene og lærlingene ved avslutningen av opplæringen. Sluttvurderingen skal gis med karakter. Sluttvurderingen kan gis i form av standpunktkarakterer og i form av eksamenskarakterer. I videregående opplæring gis det i tillegg til vurderingen ved avsluttet videregående opplæring også sluttvurdering i de fleste fag ved avslutningen av hvert årstrinn.Hovedbestemmelsene om elevvurdering står i forskrift til opplæringsloven, kapitel 4 for vurdering i  videregående opplæring. Hvilke karakterer som skal gis i det enkelte fag, står omtalt i læreplanen for faget. Læreplanene for fag innen videregående opplæring gir opplysninger om når det skal gi sluttvurdering i et fag knyttet til avsluttet årstrinn. 

Mer informasjon:
Forskrift til opplæringsloven, kap. 3 (grunnskolen)
Forskrift til opplæringsloven, kap. 4 (videregående opplæring)

www.regjeringen.no

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/Videregaende-opplaring/Elev–og-larlingvurdering.html?id=439295

Hva seier Utaningsdirektoratet om vurdering

Publisert: 12.09.2006     Sist endret: 12.09.2006

Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanen. Til hjelp i vurderingsarbeidet finnes ulike kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttende prøver. Dette er verktøy som kan brukes i arbeidet med å kartlegge elevenes og lærlingenes kompetanse, slik at opplæringen kan tilrettelegges ut fra den enkeltes behov. Dokumentasjon av elevens læringsutbytte, av hva som virker og hvorfor og det lokale arbeidet med vurdering skal ses i sammenheng for å etablere en bred tilnærming til elevers og lærlingers læring. Lærestedenes og lærernes/instruktørenes vurderingspraksis er avgjørende for hvordan læreplanene blir realisert.Elever med individuell opplæringsplan med tilpassede (alternative) kompetansemål skal vurderes i henhold til disse.Grunnlaget for vurdering av skolen og lærebedriften er Prinsipper for opplæringen, som gir kjennetegn og retning for den gode skole og lærebedrift. Grunnlaget for vurdering av elevene og lærlingenes faglige utvikling er kompetansemålene i læreplanen. Vurderingene skal gjøre det mulig for dem å ta valg, prioritere innsats og medvirke til at vurderingen får innflytelse på læringsarbeidet og læringsutbyttet.Vurdering er et virkemiddel for å nå målene i læreplanen. Lærestedenes og lærernes/instruktørenes vurderingspraksis og vurderingsrutiner påvirker hvordan læreplanen blir realisert. I det lokale læreplanarbeidet vil vurdering av skolens og lærebedriftens arbeid og elevenes og lærlingenes resultater være grunnlag for planlegging av det videre arbeidet. Sentrale spørsmål vil være:
 ·         Hvordan tolkes, konkretiseres og realiseres målene i læreplanene? ·         Hvordan vurderes det om målene er nådd? ·         Hvordan følges vurderingene opp? 

Sentrale begreper i vurderingsarbeidet

Utvikling av vurderingskriterier

Det er viktig at vurderingen av oppnådd kompetanse på alle nivå uttrykkes som det elever og lærlinger mestrer. Alle har krav på å få vite hva egen kompetanse består i. Kompetansemålene i LK06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget. Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og lærlingene, og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og lærlingene ha større mulighet for å:

·         forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem

·         få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det

·         bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå

 Det er viktig å skille mellom kriterier og delmål. I faget kroppsøving på 10. trinn skal elevene blant annet kunne bruke grunnleggende teknikker og enkel taktikk i noen utvalgte lagidretter.  Delmål i ballspill kan være å gjennomføre langpasning, kortpasning og mottak langs bakken. Et kriterium derimot skal beskrive ulike mestrings- eller kompetansenivåer, med andre ord hva som kjennetegner en god eller dårlig kortpasning eller en god eller dårlig langpasning.  

Elevenes og lærlingenes deltakelse i vurderingsarbeidet
I forskriften til opplæringsloven forsterkes betydningen av at elevene og lærlingene deltar i vurderingsarbeidet. Hensikten er å få et eierforhold til både eget ståsted og ambisjonsnivå i forhold til læreplanens kompetansemål.  De skal ikke bare bli vurdert, men læres opp til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer, og hva som skal til for å mestre bedre. Elevenes og lærlingenes medvirkning i vurderingsarbeidet innebærer at de er med på å tolke kompetansemålene og utvikle vurderingskriterier.   

Underveisvurdering
Alle elever skal ha underveisvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen og fremme læring og bidra til at elever og lærlinger utvikler sin kompetanse. Vurderingen skal gi grunnlag for tilpasset og forbedret opplæring i forhold til elevenes og lærlingenes behov. Underveisvurdering kan gis både med og uten karakter.Bestemmelser om underveisvurdering i Forskrift til opplæringsloven (ekstern lenke) gir grunnlag for følgende spørsmål:·         Fremmer måten læreren og instruktøren vurderer elevene og lærlingene på læring og utvikling av kompetanse, og hvordan kan lærestedet vite det?  

Sluttvurdering
Hensikten med sluttvurderingen er å gi informasjon om nivået til eleven og lærlingen ved avslutningen av grunnskoleopplæringen eller ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Sluttvurderingen kan danne grunnlag for sortering og eventuell sertifisering for å utføre bestemte arbeidsoppgaver.Dagens ordning med standpunktkarakter blir videreført i grunnskolen.  I norskfaget er det i dag slik at elever som kommer opp i norsk skriftlig, avlegger én eksamen i hovedmål og én eksamen i sidemål.  Dette blir endret fra 2008 på følgende måte.  Dersom elevene trekkes ut til skriftlig avgangsprøve i norsk skal de bare ha én skriftlig eksamen.  Den skal prøve eleven både i sidemål og hovedmål.  Elevens hovedmål skal utgjøre hoveddelen av prøven.I videregående opplæring endres obligatorisk eksamen i skriftlig sidemål til en trekkfagsordning.  Den obligatoriske lokalt gitte eksamen på grunnkurs i nåværende yrkesfaglige studieretninger avvikles.  Det kan fortsatt gjennomføres avsluttende årsprøver på lokalt nivå som inngår i standpunktvurderingen.

Presisering av forskrifter om underveis- og sluttvurdering

Publisert: 18.12.2007     Sist endret: 18.12.2007

Underveis- og sluttvurdering har ulike formål (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova):
Formålet med underveisvurdering (med eller uten karakter) er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Forskriften understreker underveisvurderingens betydning for læring. For å nå kompetansemålene må elevene få tilbakemelding om hva de mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i faget.

Underveisvurdering

Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (også terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet (§§ 3-7, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Sluttvurdering

Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter (§ 5-1 i forskrift til opplæringslova)Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

Hva sier Hiim og Hippe om vurdering  

Det er en generell regel at måten en elev blir vurdert på, vil påvirke det eleven gjør. Med dette som utgangspunkt vil vi her skrive litt om positive og negative konsekvenser rundt forskjellige vurderingsformer som benyttes i vårt daglige virke som lærere. Vi som lærere må tenke igjennom hva som skal vurderes, hvordan det skal vurderes, og hvorfor det skal vurderes.  

Hvorfor vurderer vi

Først og fremst vurderer vi for at elevene skal få tilbakemelding fortløpende. Samtidig som det er et godt pedagogisk hjelpemiddel for oss som lærere. Så både elevene og vi som lærere får mulighet til å korrigere underveis i læreprosessen.  Elevene får en mulighet til å avdekke sine sterke og svake sider for deretter og kunne jobbe mer der de trenger det for og kunne vokse videre på det. Vi som lærere får en god mulighet til og justere, korrigere, og forbedre vår undervisning for og gjøre en bedre innsats der det viser seg å være nødvendig.  

Hvordan skal vi vurdere/forskjellige vurderings metoder

Individrelatert vurdering er en vurderingsform hvor vi vurderer utifra den enkelte elevs læreforutsetninger. Eller med andre ord hva den enkelte elev er i stand til å prestere. Fordelen med denne vurderingsformen er at den kan bidra som hjelp til den enkelte elevs videre utvikling. Men et av de store problemene med denne formen er hvordan vi som lærere skal klare å finne den enkelte elevs forutsetninger for å lære. Vi kan fort komme opp i problemer hvor vi undervurderer / overvurderer den enkelte elev. Et annet problem er at de andre elevene i gruppen fort oppfatter dette som urettferdig da det blir store forskjeller for sterke og svake elever i gruppen. Samme karakter gir ikke utrykk for det samme hos en svak og en sterk elev.

Grupperelatert vurdering også kalt relativ vurdering er en vurderingsfor hvor vi vurderer eleven prestasjoner opp mot resultatene for en større gruppe. Når vi benytter denne formen for vurdering vil vi se hvordan eleven plasserer seg i forhold til andre elever. Men gir ikke noe direkte svar på hvor eleven står i forhold til mål i den aktuelle læreplanen. Vurderingsmetoden kan altså ikke benyttes på klasse nivå da gruppen da blir for liten, og en større gruppe må legges til grunn for vurderingen. Nyere forskrifter sier også at elevens prestasjoner skal vurderes utifra målene i den aktuelle læreplanen.

Målrelatert vurdering også kalt absolutt vurdering er en vurderingsform hvor vi vurderer den enkelte elevs måloppnåelse i forholt til på forhånd oppsatte mål/delmål og kvalitetskrav. Karakter settes uavhengig av hva de andre elevene i klassen har tilegnet seg, og gjenspeiler hvor godt den enkelte elev behersker lærestoffet, og hvordan eleven står i forhold til løreplanmål.  Dette er en form for vurdering som kan benyttes på flere måter. Men kan velge et helt spesifikt mål og vurdere dette bestått eller ikke bestått. Da det i mange situasjoner ikke er hensiktsmessig og vurdere delmål etter en gradert skala fra 1-6. Innen yrkesfag kan derimot i mange sammenhenger målrelatert vurdering i sammenheng med en gradert skala benyttes ved at man setter opp forskjellige vanskelighetsgrader gjennom et stykke arbeid. Problemet med dette er at det i mange tilfeller kan være vanskelig å formulere entydige krav til de ulike karakterene.

Mappevurdering er en vurderingsfor som stadig nevnes oftere. Selve mappen kan består av flere arbeider eleven har gjort over tid, og selv valgt at skal vurderes av lærer. På denne måten har eleven en mulighet til å vise utvikling over tid. Samtidig som eleven med dagens digitale mapper har en mulighet til og bearbeide innholdet underveis i læreprosessen  og kunne vise faglig utvikling over tid. Mappevurdering kan være et enten erstatte eller supplere andre vurderingsformer underveis i læreprosessen.  

Formell/uformell vurdering

Formel vurdering er vurdering hvor det kun legges vekt på elevens faglige prestasjoner i form av prøver, og eksamener.  Uformell vurdering er en vurdering som i tilegg til det rent faglige kan inneholde ros og ris, samarbeidsevne, innsats, fagmessighet, osv.  

Vurdering i løpe av, og etter gjennomført  undervisning

Vurdering som gjøres i løpe av læreprosessen kalles formativ vurdering. Denne vurderingen brukes ofte for at vi som lærere skal klare å fange opp signaler underveis i undervisningen for å kunne justere denne under veis i læreprosessen for å kunne legge denne best mulig til rette for elevene. Vurderingen vi gjør etter gjennomført undervisning kalles summativ vurdering. Denne vurderingen brukes til å vurdere resultatene av læringen. Denne vurderingsformen benyttes også til å vurdere selve undervisningen for at vi som lærere skal kunne legge denne til grunn for videre arbeid og planlegging.